Soria Moria slott 1900_lauvlia

Th. Kittelsen

Theodor Kittelsen var en formidler av det genuint norske, gjennom sin fantasi og skaperkraft. Han var en av de sentrale nasjonalbyggende kunstnere rundt forrige århundreskifte og en av Norges mest folkekjære kunstnere. Han er mest kjent for sine eventyrtegninger og stemningsfulle malerier av folk og troll, dyr og landskap. Den spesielle plass Kittelsen har i vår kunst er blant annet betinget av hans evne til å finstemme et eget kunstnerisk uttrykk mellom det tegnede og det malte. Han ble en av norsk billedkunsts store lyrikere.

Theodor Severin Kittelsen ble født i Kragerø i 1857. Alt fra barnsben av var han en flittig tegner og han foreviget flere av personlighetene i Kragerø til stor forlystelse blant sine kamerater. Som 17 åring får han en velgjører – Didrik Marie Aall og kom seg i lære. Først på tegneskole i Kristiania, deretter på akademiet i München. Da den økonomiske støtten fra Aall tok slutt måtte den unge kunstneren stå på egne ben.

Etter et opphold i Norge mottar han i 1882 Statens stipend og han får anledning til å reise til kunstens hovedstad Paris. Her blir han i ca. 8 mnd. før han returnerer til München for å leve som kunstner der. Men det går ikke så bra, han sliter økonomisk og han sliter med å finne sitt kunstneriske uttrykk. Etter en «redningsaksjon» blant familie og venner her i Norge kommer han hjem igjen.

Tilfeldighetene fører ham til Lofoten – til dette eventyrets og sagnenes rike, fullt av mystikk og hemmelighetsfulle kontraster i landskapet. Reisen til Lofoten blir et gjennombrudd for Kittelsen og han blir der i ca. 2 år før han reiser sørover igjen og bosetter seg på Gopledal ved Farrisvannet, Larvik.

Vintermorgen eyepoc_lauvlia

Her møter han Inga Kristine Dahl og det er kjærlighet ved første blikk. De forlover seg i juni og giftet seg allerede 18. august samme år. Året er 1889 og Theodor er 32 år gammel.

Inga og Theodor bosetter seg først på Skåtøy, og Kittelsen skriver:

«Vi ville være alene, hun og jeg. Og vårt første hjem var et bitte lite hus på Skåtøy». Minnene derfra er som blomsteransikter: «Kapriol og kirsebærblomst, fersken og epleblomst, liljekonval i skortene og stemorsblomst vrimlende opp over alle knatter».

Kittelsen_lauvlia

De bor noen år i Hvitsten. Etter god hjelp av Kittelsens venn Christian Skredsvig flytter familien i 1896 til Sigdal og de leier seg inn på den gamle lensmannsgården Sole ved Solevannet. Etter en tid kjøper Theodor Kittelsen et sted lengre ut i Sigdal ved vannet Soneren. Han kaller stedet Lauvlia og i 1899 står hovedhuset ferdig og familien bestående av fem barn kan flytte inn. Atelieret ble utformet akkurat slik Theodor Kittelsen ønsket og han skriver i et brev til en venn av seg:

«Jeg er svært glad i det lille Atelieret mitt – det er jo ogsaa første gang at jeg har faaet mit arbeidsværelse i fred og ro og efter eget hode».

Gjennom det store ateliervinduet kunne han se sitt «Soria Moria». Etter hvert ble det flere hus på tunet, stabbur, vedskjul, bryggerhus, fjøs og hønsehus. Lauvlia ble drevet som et småbruk med sauer, høner, to kuer og gris. Familien dyrket sine egne poteter, grønnsaker, frukt og bær. Barneflokken vokste mens de bodde på Lauvlia, det ble født to sønner og en datter.

Hvert bosted gjenspeiles i Theodor Kittelsens kunstverk, men tiden på Lauvlia ble Kittelsens lykkeligste og mest produktive periode. Stemningslandskaper og naturmotiver kom for alvor inn i hans produksjon og han lagde en mengde naturlyriske akvareller og malerier. Sorgen var derfor stor da familien i 1909 måtte selge Lauvlia og flytte derifra.

Familien flytter først til Huseby i Kristiania før de kjøper eiendommen Bråten på Jeløya utenfor Moss.

Theodor Kittelsen dør på Jeløya 21. januar 1914, 56 år gammel. Han etterlot enke og 9 barn.

thumbnail_Huset forside_Lauvlia

Om kunstnerhjemmet

Som en idyllisk oase ligger kunstnerhjemmet der og venter på besøk. Det har mye å by på; kulturhistorie, kunsthistorie, vakre bilder, spennende historier om levde liv for rundt 100 år siden. Hvordan var det å bosette seg på landet for kunstmalerne som de ble kalt av lokalbefolkningen? Hva levde de av og hva skapte de? De hadde med seg et pust av den store verden, levde utradisjonelt i forhold til naboene. Spiste og drakk annerledes, men ble samtidig tatt godt imot av folk i bygda. Hvordan innredet de husene sine og hvordan var det å være kunstnerhustru og barn av store kunstnere? Alt dette og mere til kan du få svar på ved et besøk i Lauvlia.

Lauvlia var hjemmet til Theodor Kittelsen (1857-1914), der han bodde sammen med sin familie i perioden 1899 – 1909. Theodor Kittelsen må dessverre selge sitt kjære Lauvlia i 1909 og flytte fra Sigdal, dette både på grunn av dårlig økonomi og på grunn av at Th. Kittelsen begynte å bli syk den siste tiden på Lauvlia.

Lauvlia ble solgt til Fru Lilla Irgens for 11 000 kr., hun var gift med diplomat og politiker Johannes Irgens. Det har opp gjennom årene vært flere private eiere til Lauvlia, men felles for de alle er at Lauvlia ble benyttet som feriested. Det var kun en periode under krigen at Lauvlia ble brukt som helårsbolig etter at familien Kittelsen flyttet ut.

I 1993 skriver Sigdal kommune en avtale med daværende eiere av Lauvlia, familien Blix, om at de skulle få leie deler av Lauvlia slik at det kunne vises frem for publikum i sommersesongen. Det store arbeidet med restaurering og tilbakeføring av Lauvlia slik det var på Th. Kittelsens tid tok til både ute og inne. Det var i hovedsak rommene i 1. etasje som ble restaurert, 2. etasje var det familien Blix som disponerte når de var på Lauvlia. Den store åpningsdagen for Lauvlia ble tirsdag 13. juni 1995 og det var H. M. Dronning Sonja som stod for den offisielle åpningen.

 

thumbnail_Peisestua_lauvlia

Etter denne dagen har Lauvlia vært åpent for publikum hver sommer med skiftende temautstillinger i Th. Kittelsens atelier. I 2003 får Sigdal kommune tilbud om å kjøpe Lauvlia og arbeidet med å restaurere resten av huset starter fortløpende etter kjøpet. I 2005 åpner hele kunstnerhjemmet for publikum.
Lauvlia fremstår i dag som det best bevarte hjemmet etter vår folkekjære kunstner, og alle husene på tunet står så å si akkurat slik de gjorde da Th. Kittelsen bodde der.