Etter at de giftet seg flyttet de til Skåtøy ved Kragerø. Kittelsen skriver: ”Vi ville være alene, hun og jeg. Og vårt første hjem var et bitte lite hus på Skåtøy”. I 1891 kjøpte de så et hus i Hvitsten i nærheten av Ingas hjemby Drøbak. Mens de bodde der besøkte de kunstnervennen Christian Skredsvig som hadde bosatt seg høyt oppe i Eggedal - i Hagan. Kittelsen skal ha blitt bergtatt av den vakre, uberørte naturen og det spesielle lyset i Sigdal og bestemte seg for å flytte. Skedsvig fikk snart ordnet et husvære til familien Kittelsen på den gamle lensmannsgården Sole der de bodde i tre år. Men selv om de fant seg godt til rette, bar de hele tiden på drømmen om å få bygget et eget hjem. En sommerdag i 1898, da Inga og Theodor kom luntene med hest og skranglekjerre, fikk de øye på en vakker bjørkeli omfavnet av Båneberget, Norefjell, Eggedalsfjella og Andersnatten. De hoppet ut av kjerra og Kittelsen skal ha utbrutt: ”Å – den som hadde eid en slik liten flekk. (…) På den haugen der mellom bjerkeløvet skulle jeg ønske at jeg kunne bygge vårt hus.” Og slik ble det – ifølge familiefortellingene var det Inga som forhandlet frem kjøpet av denne tomta - som Kittelsen umiddelbart ga navnet Lauvlia. Da familien flyttet inn på Lauvlia i 1899 hadde de fem barn og ytterligere tre skulle bli født her. Inga var gravid med det niende barnet da de flyttet. Lauvlia var det eneste huset Kittelsen fikk bygget og han tegnet både atelieret og peisestua selv. I Folk og Trold skriver han: ”Jeg er svært glad i det lille atelieret mitt – dette er første gang at jeg har fått mitt arbeidsværelse i fred og ro etter eget Hode (…) det vandret mange bilder og tanker ut fra det lille atelieret”