veienkulturminnnepark_langhuset

Opplevelser

I museet finner du i tillegg til fast utstilling, skiftende utstillinger gjennom året. Her kan du utforske lokale funn og spennende gjenstander, gjerne i ditt eget tempo med audioguide. Du finner også aktiviteter for hele familien både i utstillingen og i langhuset. I gravfeltet kan du gå på oppdagelsesferd i hyggelig turterreng, og inne på området er det laget sittegrupper, som folk kan slå seg ned på for en hvil.

Utstillinger

I museets første etasje, finner du den faste utstillingen «Opprinnelse: Buskerud. Fra stein og bein til makt og prakt». Her kan du oppleve Buskeruds forhistorie på Veien, fylkets arkeologiske museum! Gjennom den faste utstillingen ved museet vil du gjennom arkeologiske funn fra hele Buskerud vandre fra istidens slutt til vikingtiden, få vite hvordan mennesker brukte og formet landskapet rundt seg, se hvordan samfunnene over tid ble gradvis mer komplekse, gjennom revolusjonerende innovasjoner som jordbruket og vide og langstrakte kontaktnettverk. 

Utstillingen tar for seg arkeologiske funn av stor nasjonal betydningBlant skattene som kommer i utstillingen er tekstil fra Veien og Sætrang. Disse stilles ut for aller første gang. Både materialene og måten de er laget på forteller at de ble båret av betydelige storhetspersoner. Disse skjøre kulturskattene er svært lysømfintlige og derfor vil møtet med publikum foregå i mørket. Legatet Sat Sapienti har gitt en gave til museet som muliggjør framvisning av disse. 

I utstillingen er det anledning til både å prøve, leke og til og med ta en selfie. Norges Blindeforbund har støttet oss med midler til replika av en del gjenstander. Test hvor skarp flinten er, eller trill en terning i bein! Her kan du til og med male korn til mel. Let etter hvor jernet kommer fra eller finn ut hvor mye man kan lage seg fra en elg! 

 

I underetasjen finner du en utstilling om bergkunst. I utstillingen «Fjellet forteller» ønsker vi å pirre nysgjerrigheten; har du noensinne undret deg over hvorfor de risset eller hugget bilder i stein, og hva betyr egentlig motivene? Her vil du få se bergkunsten i et globalt perspektivog få innblikk Norges særegne bergkunst gjennom tre distinkte perioder i skandinavisk bergkunst; veideristninger, jordbruksristninger og runesteiner.  Her er det også mulighet til å lage sin egen helleristning på tavleveggen, eller kalkere helleristninger på ark i vårt eget bergkunst-klatrestativ. 

veienkulturminnnepark_jern

Utforsk Veien Kulturminnepark

Vi ønsker å ta folk med på en reise tilbake til da vikingenes forfedre levde og døde på Veien. Mens romerne invaderte Storbritannia, inviterte høvdingen på Veien til gilde og gravla sine døde i hauger.

Langhuset

Besøker du Veien Kulturminnepark, bør du få med deg en tur i langhuset. I sommerhalvåret er det regelmessige omvisninger her i åpningstid, og vi kan tilrettelegge for tidstypiske aktiviteter.  

_MG_2091

Gravfeltet

På Veien kulturminnepark kan du benytte deg av parken som turområdeHer kan du gå på oppdagelsesferd og utforske  informasjonsstasjoner i parken, som forteller om utgravinger og funn som er gjort her.

gravhaug veien

Åpningstider
Langhuset er åpent søndager fra 23 mai.
Langhuset er åpent hver dag, med unntak av mandager fra 12 juni.
Langhuset er åpent i museets åpningstider kl. 11 - 16

Om langhuset

I åkeren sør for gravfeltet er det ved arkeologiske utgravninger funnet flere flatmarksgraver, kokegroper, ildsteder og fire langhus. Det ene langhuset er bygget opp slik vi tror det kan ha sett ut i eldre jernalder.

Langhuset er gjenreist nøyaktig der hvor det største og mest særpregede jernalderhuset stod. Datering viser at langhuset er fra eldre romertid (0-200 e.v.t). Huset var større enn tilvarende hus fra samme tid, 47 meter langt og 8 meter på det bredeste. Det er funnet rester etter tre ildsteder i huset. Ved to av ildstedene er stolpene trukket ut nærmere veggen. Stolpenes plassering i forhold til ildstedene gjør at rommet virker større og blir tolket som en hall. 

Langhuset har ikke vært en vanlig storgård, men trolig et seremonihus med spesiell religiøs og politisk funksjon på en felles kultplass. Gamle velkjente håndverksteknikker ble tatt i bruk for å reise huset. Det er brukt solide trematerialer i konstruksjonene, og 17 par stolper bærer det store taket. Ca. 50.000 treplugger samt tapper og garpehugg holder huset sammen. Veggene er 50 cm tykke av dobbelt flettverksarmering og smurt med leire utvendig og innvendig. 

I 2015 fikk langhuset nytt tak av Veien kulturminnepark AS. Etter ti år var det første taket ikke lengre tett nok. Det nye taket er festet med skruer og under bordtaket av impregnert materiale, ligger en vanntett duk. 

Om gravfeltet

I dag møtes veiene fra Hallingdal og Valdres ved gravfeltet. I jernalderen har også ferdselen fulgt dalførene. Veien og Tyrifjorden utgjorde viktige knutepunkt for ferdsel mellom innland og kyst. Gravfeltets ikke tilfeldige plassering, arkeologiske funn og gårdsnavnenes betydning viser at Veien har vært et politisk og religiøst maktsenter i eldre jernalder. Gjennom generasjoner har Veien vært en viktig møteplass for det hverdagslige og for det guddommelige. 

Navnet Veien, som trolig betyr «helligdommen på enga» forteller at vi er på hellig grunn. De over 100 gravhaugene i området viser at Veien har vært et felles gravsted for de nærliggende gårdene i eldre jernalder. Gjennom nærmere 1000 år er det branngravskikken som dominerer på Veien. Det vil si at likene ble brent før gravlegging. Hvordan menneskene gravla de døde har derimot endret seg over tid fra gravlegging under flatmark til hauglegging. 

I yngre bronsealder og førromersk jernalder dominerer enkle flatmarksgaver materialet. I eldre romertid markeres gravene med en mindre haug og i noen av gravene er det gjort funn av enkle gravgaver som våpen, småredskaper, smykker og leirkar. Mot slutten av eldre jernalder tyder større hauger og funn av importerte prestisjegjenstander i gravene på en mer hierarkisk samfunnsinndeling. 

Den største av gravhaugene, Kongshaugen, ble utgravd i 1824. Kongshaugen skiller seg fra de andre gravene ved å være en skjelettgrav med særlig rikt gravgods. Her er det blant annet funnet sverdslire med rikt dekorert sølvbeslag, drikkehorn med bronsebeslag, skålvekt av bronse, gullringer og glassperle. Kongshaugen antas å være fra overgangen mellom yngre romertid og tidlig folkevandringstid, det vil si ca. 300-400 e.v.t.