Om kunstnerens liv

Det mest kjente maleriet til Christian Skredsvig er «Seljefløyten» malt ved Dælivannet i 1889.

Christian Skredsvig(1854-1924) vokste opp i enkle kår på Modum men ble oppdaget allerede som 15 åring og sendt på malerskole i Kristiania, København, Munchen til han slo igjennom 26 år gammel i Paris og ble boende der i 5 år. Flyttet hjem til Norge og gården Fleskum der han bodde i 6 år, deretter til Eggedal hvor han bygget hjemmet Hagan og ble boende livet ut. Hagan er i dag et av Norges best bevarte kunstnerhjem fra gullalderen i norsk malerkunst.

Christian Skredsvig var en av de største norske malerne med internasjonale kvaliteter på 1880-tallet. Han slo igjennom i Paris i 1880 da han ble antatt på «Le Salon» i med maleriet «Snekjøring på Seinen». Allerede året etter vant han salongens høyeste utmerkelse, gullmedalje, for det store maleriet «Une ferme a Venoix».

Skredsvig regnes som den «mest franske» av de norske i maleteknikk og motivvalg, men da han vendte hjem i 1885, samlet sine venner til norsk malesommer og påbegynte sitt berømte «Seljefløyten», ble han med ett den «mest norske» av dem alle. Med lyriske stemninger av mennesker og dyr i norsk landskap har hans malerier blitt «ikoner» fra vår gullalder.

Sommeren 1888 var Skredsvig sammen med Gerhard Munthe og Harriet Backer i Eggedal for å male, hans maleri fra denne sommeren «Idyll», med mannen og katten, er også godt kjent i de norske hjem takket være utallige reproduksjoner som selges av motivet den dag idag.

Om kunstnerhjemmet

Hagan er et av landets best bevarte kunstnerhjem fra gullalderen i norsk malerkunst. Her bodde maleren Christian Skredsvig (1854–1924) i 30 år.

Skredsvig var i sin glanstid den mest berømte maler av de norske i Paris. Han vant den høyeste utmerkelsen, gullmedaljen, på Salonen i Paris i 1881 for sitt store maleri av en fransk bondegård, Une ferme a Venoix som ble innkjøpt av den Franske stat. Skredsvig bodde seks år i Paris før han flyttet hjem og til gården Fleskum i Bærum.

Det var Skredsvig og hans første kone Maggie Plahte som var vertskapet på gården under den kjente Fleskumsommeren i 1886. Skredsvig begynte på skissene til Seljefløyten denne sommeren og malte det ferdig i 1889. Seljefløyten fikk rosende omtale og ble en publikumssuksess. Han ble tildelt den franske æreslegionen og fikk den store ære å bli jurymedlem for verdensutstillingen i Paris, hvor han selv fikk stille ut tre store malerier blant andre Monte Aventino, som ble innkjøpt av slottet i Norge. På Salonen stilte han ut Villa Bacciochi som ble innkjøpt av Musee du Louvre.

I 1894 ble Skredsvig skilt fra Maggie Plahte og flyttet opp til Eggedal. Han hadde tidligere vært i Eggedal på studiereise med Harriet Backer, Gerhard Munthe og Ernst Josephson. Skredsvig ble svært betatt av landskapet, som med sin vide utsikt kan få enhver nasjonalromantiker til å synge «Ja vi elsker».

Skredsvig kjøpte plassen Hagan høyt oppe i bakkene. Først ominnredet han låven til ateliér, og etter hvert ble huset utvidet, slik at det kunne tjene som familiebolig, for på nabogården Berg møtte han Beret som ble hans andre kone og sammen fikk de fire barn.
Med alle påbyggene ble huset svært personlig og er i seg selv en oppdagelsesreise verdt. Skredsvig tegnet selv huset og deltok i byggingen.

Både huset og interiøret har stått urørt siden Chr. Skredsvig og hans familie bodde der. På veggene henger hans egne og kunstnervenners malerier og tegninger, til sammen ca. 150 originalarbeider.