Portåsen

«Jeg visste ikke at grønnsaker kunne smake så godt!»

Vi har hatt besøk av sjetteklassinger fra Steinberg skole og de har fått utforske Portåsen både over og under jorda. I løpet av formiddagen er alle elever innom fire ulike poster: birøkt, smaksvandring, frøsanking og kjøkkenhage. 

«Vi har smakt på mynte – det smakte som tannkrem»

Brynjar har tatt elevene med seg rundt for å smake på både urter, grønnsaker og spiselige blomster. «Oppfordringen er å smake på alt – også er det jo ikke alt som faller i smak, men så lenge de prøver er jeg fornøyd.»

Inne i kaféen sitter en gjeng og bretter papir: «vi bretter inn der, også skal den flappen inn i den bretten» og før du vet ordet av det har alle brettet sin egen frøpose. Turen går deretter ut og bort til en fantastisk Stokkrose. Her åpner vi og finner en hel masse frø som fordeles ut og som elevene får med seg hjem i egen frøpose. Elevene får også høstet frø fra dillplante, solsikke og ringblomst. 

Borte på låven står det en stille type omsvermet av bier. Døra åpner raskt og Ole vinker elevene inn før døra lukkes igjen like raskt «biene vil inn her fordi vi har honning. De er ikke farlige, bare litt innpåslitne». Inne i birøkter-rommet forteller Ole om bikubene, om dronninger og droner, om slynging og hva biene gjør om vinteren. Alle får smake på honning og det er stor enighet om at honning er gode greier. 

Inne hos Ellen i Bryggerhuset skrelles det poteter. Potetene er nettopp hentet opp fra jorda, skylt og nå skrelles de før de skal kuttes opp og kokes til suppe med purreløk. En av de andre gruppene som har vært innom har plukket grønnkål som rives i biter og stekes i ovnen. Etter alle gruppene har vært innom alle stasjoner avsluttes opplegget i Bryggerhuset der alle får smake på suppe og chips. «Jeg visste ikke at grønnsaker kunne smake så godt!» – man kunne ikke drømt om bedre sitat fra en sjetteklassing som spiser grønnkål for første gang. 

På vei ned til bussen kommer en elev løpende opp igjen og spør så pent «Kan jeg gå å ta en rabarbra til?». Det er store smil å se hos alle oss på Portåsen da. 

Hver vår kommer flere av kommunens 5. klassinger før de kommer tilbake igjen som 6. klassinger neste høst. Dette opplegget arrangeres i samarbeid med Den kulturelle skolesekken og Eiker birøkterlag. I dag var siste dag med skolebesøk for i år, og vi gleder oss til å ta i mot nye 5. klassinger til våren. 

«Portåsen møter Arne Garborg» – Litteraturkveld i regi av Portåsens venner
Gratisbillett henter du her.

 Torsdag 24.oktober klokka 18.00 inviterer Portåsens venner til litteraturkveld på Portåsen.
 Baren på låven er åpen
 Arrangementet varer i ca 2 timer, inkl. pause.
 Gratis inngang, men krever billett.

Odd Myklebust og Ole Hammerborg, to lokalkjente historieformidlere, tar oss med tilbake i tid. For hvem var egentlig bladmannen Arne Garborg? Og finnes det fellestrekk med dikteren Herman Wildenvey?

I samtale med Myklebust og Hammerborg utforskes Garborg og Wildenveys liv og diktning. Vi ser nærmere på deres betydning for kulturell, nasjonal og politisk innflytelse i Norge i tida 1870-1950. En tidsperiode i stor grad preget av overgangen fra bondesamfunn til industri. Myklebust og Hammerborg vil også ta for seg debattklima i norske aviser før og nå, og vi vil få høre et utvalg tekster lest og kommentert underveis.

Velkommen!

Billetter kan kjøpes her.

Vi har gleden av å igjen kunne invitere til helgekurs i kurvfletting på Portåsen!

Helga 2.-3. november får vi besøk av kurvmakeren May Tove B. Lindås. Hun vil lære bort grunnleggende teknikker innen kurvfletting. Målet for helga er at alle lager sin egen kurv. Kurset egner seg både for nybegynnere og de som har flettet litt fra før.

Pilen vi bruker på dette kurset er naturlig, ubehandlet og dyrket av May Tove på Skudeneset gård.

———————————————-

May Tove gikk 3 år i lære hos den velkjente pilemakeren Sten Madsen fra Danmark. Hun driver til daglig SKUDENESET GAARD i Søgne som er et allsidig gårdsbruk hvor de driver med vinproduksjon, sau og bier, i tillegg til pil. Her har hun sitt eget kurvmakerverksted som er en godkjent lærebedrift å har tilknyttet to lærlinger.

————————————–

Tidsrom:
Lørdag 2.november kl 10-16
Søndag 3.november kl 9-15

Pris:
Kursavgift på 1350 kr.
Materialkostnad på 300-500 kr avregnes ved ferdig kurv.
Kaffe/te er inkl. Ta med egen matpakke lørdag. Søndag kan lunsj kjøpes i kaféen.

Spørsmål:
Kan rettes til Ellen Heggelund, heggelund@buskerudmuseet.no

For ett år siden mottok Hokksund-kunstner Eva Beate Laugerud et portkort med et Wildenvey-dikt. Resultatet kan ses på låven på Portåsen – en engasjerende og tankevekkende utstilling som strekker seg over hele tre rom, og som det er umulig å ikke la seg berøre av.

Postkortet Laugerud fikk inneholdt Wildenveys dikt Fergemann tid (1946). Avsender var oss på Portåsen. Dette ble utgangspunktet for arbeidet som har resultert i en unik utstilling med flere ulike kunstuttrykk representert og montert i hele tre ulike rom. Du kan oppleve utstillingen på Portåsen fra 4. august til og med 29. september. Under åpningen 4. august blir det også musikalsk innslag med Nadia Essah og Snorre K. Laugerud, der sistnevnte også har bidratt med en lydinstallasjon i utstillingen. 

Eva Beate Laugerud er engasjert og engasjerende – en dyktig formidler som oftest lar sine skulpturer og egne verk tale hennes sak. Vi har nå tatt en samtale med henne for å høre mer om utstillingen Uten tittel. Forvalterens ansvar II, i tillegg til å få vite mer om Laugeruds inspirasjon, motivasjon og ikke minst hennes engasjement for klima og miljø.

Lenke til Facebookarrangement for utstillingsåpning 4. august kl. 13.00.

Hvordan oppsto idéen om å også ta i bruk utradisjonelle gallerirom til denne utstillingen?

Jeg ble allerede på kunsthøgskolen inspirert av en engelsk kunstnergruppe som het ArtAngels. De drev med kunst-stunts og trengte ikke det tradisjonelle gallerirommet for å presentere kunst. En morgen hadde de eksempelvis lagd en ny installasjon i et parkeringshus, og noen timer senere var det borte – noe jeg opplevde som både fascinerende og inspirerende.

Jeg presenterte min masteroppgave i trappeoppgangen på kunsthøgskolen der jeg tenkte «mine arbeider kan fungere bra i baktrappa her». Fra det jobbet jeg med spørsmål rundt «hvordan forholder jeg meg til rommet? Hvordan kan dette rommet vær med å løfte frem mine arbeider? Hvordan er lyden? Hvordan kan jeg få folk til å bevege seg i trappa for å oppleve min utstilling?» jeg måtte gå i dialog med rommet.

Denne måten å jobbe i rom på har jeg fortsatt med og det har vært viktig i møtet med Portåsen og de rommene som er her.

Jeg synes jo det er en spennende utfordring å gå inn i et rom og måtte forholde meg til de rammene og føringene rommet gir. I et typisk gallerirom må du jo også gå i dialog med tanke på vegger, lys og takhøyde, men her på Portåsen ble dialogen annerledes. Her måtte jeg gå i dialog med plantasjens plastikksekker, med hønselukt og birøkterutstyr – for alt dette blir en del av rommet.

En del av dialogen innebærer også å ta i bruk gjenstander og materialer du finner på utstillingsstedet, noe som stemmer ganske godt overens med ditt engasjement for klima, miljø og ikke minst bærekraft og gjenbruk. Hva er din inngang til å jobbe med denne tematikken som kunstner?

Som kunstner har jeg en formidlingsarena, den ønsker jeg å bruke til noe fornuftig. Det forplikter å ha en arena som du kan bruke til å stille spørsmål, forhåpentligvis skape diskusjon og tilrettelegge for dialog. Men igjen, hvordan publikum opplever, ser, føler og tenker – det er helt opp til dem. Alle har med egne erfaringer om hvordan de opplever mine arbeider.

Når det kommer til klima og miljø har engasjementet utviklet seg i takt med kunnskapen jeg har tilegnet meg. Jeg har alltid likt å lese meg opp, prøvd å forstå, og engasjementet for klima har nok alltid ligget der. Spesielt gjenbruk, det å få ned forbruket. Jeg vil jo veldig gjerne være positiv, samtidig som jeg vet at det er nå vi må gjøre noe. Nå! Ikke om fem år, vi burde gjort noe for ti år siden – men det har vi ikke gjort.

Og jeg blir frustrert når folk sier at «det er ikke noe vits, det skjer ikke noe likevel», for da kan vi jo like gjerne legge inn årene. Hvis jeg nå skal være litt streng så mener jeg det ikke er lov å tenke slik.

Jeg håper mine arbeider og tanker kan bidra til nysgjerrighet og fasinasjon for naturen. At jeg kan gi en innfallsvinkel som kan skape begeistring. Det siste jeg vil er å skremme noen vekk, jeg ønsker jo at de vil være med. At vi sammen må gå inn for å få det til og det krever at vi engasjerer oss. Vi må skape engasjement!

Vi må elske naturen, vi må bli fascinert, for det vi elsker det tar vi vare på.

I løpet av de siste årene har ord som bærekraft nærmest mistet sin betydning fordi vi hører ordet i mange settinger og det brukes gjerne «til pynt». Men ordet og tankene rundt bærekraft er viktig. For meg er dette forenlig med bærekraftig arbeidsprosess. Og jeg kan ikke bare tematisere bærekraft og vise det utad om jeg ikke selv bruker det hele veien. I mine arbeidsprosesser kjøper jeg nesten ikke nytt. I over ti år har jeg bevisst jobbet ut fra at at materialer finnes overalt, og jeg demonterer gjerne arbeider. Bildene mine står ei stund, også maler jeg over de igjen. Det viktigste er opplevelsen publikum der og da, ikke at det må leve evig.

Fergemann tid av Wildenvey er jo utgangspunktet for arbeidet med utstillingen – Hva var ditt forhold til Herman Wildenvey før denne prosessen? Har det utviklet seg med å jobbe frem denne utstillingen?

Jeg må innrømme at mitt forhold til Wildenvey-dikt før denne prosessen var i all hovedsak gjennom obligatorisk norskundervisning. For meg har Wildenvey stort sett vært sommer, sol og kjærlighet, og jeg hadde egentlig aldri satt meg ordentlig inn i det. Så da jeg fikk Fergemann tid i posten var min umiddelbare reaksjon at dette var spennende! Det er jo ikke et godt reflektert ord – men jeg likte diktet godt! Diktet har utrolig mange lag, tolkninger og innfallsvinkler.

Det er et brukervennlig og tilgjengelig dikt. For meg er det et melankolsk dikt, og har en annerledes tone enn den lille erfaringen jeg hadde med Wildenvey fra før.

Diktet har vært teipet opp på veggen over arbeidsbordet siden jeg mottok det. Fergemann tid har vært overhengende for hele prosessen, og jeg håper diktet føles som en viktig del av utstillingen for publikum.

Har diktet og Wildenvey påvirket deg og den kunstneriske prosessen din?

Jeg tror utstillingen har blitt litt mørkere. Diktet er som jeg nevnte tidligere melankolsk og det har nok påvirket meg både bevisst og ubevisst. Tror ikke jeg har laget en så mørk utstilling noen gang.

I denne utstillingen inviterer du også publikum inn til et større prosjekt, nemlig med frøposer – vil du fortelle litt om dette?

Da jeg kom til Portåsen og så frøposene som lå her var det flere ting som falt på plass. Jeg har delt ut frøposer til kollegaer og venner i lang tid og har alltid med meg frøposer med helt enkle blomster som blomkarse, stokkroser, sinnia, og lignende. Blomster som er lette å så og som har masse nektar.

Dette frøprosjektet har jeg lenge hatt lyst til å sette i et system. Det ble naturlig å spørre om å involvere frøposene i utstillingen. Derfor oppfordrer jeg alle som kommer på utstillingen til å ta med seg en frøpose, så frøet til våren, ta bildet av blomsten når den blomstrer og send bildet til meg. Bildene jeg mottar blir en del av et større prosjekt i 2026.

Avslutningsvis, er det noe du ønsker å formidle til de som kommer for å se utstillingen din?

Bruk alle sansene dine. Ro ned, ta deg tid og skru av mobilen. Jeg anbefaler å sette seg ned i midtrommet, gallerirommet – det er et godt rom å sitte i. Her finner du «gjengen» som formidler 2024-versjonen av Fergemann tid.

Om utstillingen og kunstner Eva Beate Laugerud

Vi har invitert Laugerud til å lage en utstilling spesielt for Portåsen, med utgangspunkt i Wildenveys dikt «Fergemann tid». Resultatet har fått navnet «Uten tittel. Forvalterens ansvar II», og setter søkelyset på det å lytte til naturen og kjenne nærhet og respekt til det som omgir oss. Vi er ikke eiere, vi er forvaltere.

Kunstneren har tatt med seg sin barnlige begeistring for blomstenes form og farge inn i verkstedet sitt, og hun bruker de vakre, nesten klisjefylte, objektene vi har rundt oss i ulike uttrykk. Hennes engasjement for klima- og miljøsaken har vokst i takt med rapportene og informasjonen vi får. Engasjementet hennes er en blanding av frustrasjon, sinne, redsel og kjærlighet til alt som lever og gror.

Laugerud er utdannet ved Kunsthøyskolen i Oslo med bachelor og mastergrad. Bor og arbeider i Øvre Eiker.

Prosjekter/separatutstillinger i utvalg:
2022 UTEN TITTEL. Forvalterens ansvar. Separatutstilling, Villa Fridheim
2020 UTEN TITTEL. Don’t overanalyse – you might miss something worth seeing. Separatutstilling ved Nøstetangen Norsk Glassmuseum
2019 ALT SOM FINNES I TOMME ROM. Prosjekt i samarbeid med Margrethe Loe Elde. Støttet av Norsk Kulturråd

Laugerud har deltatt på blant annet Årsutstillingen Norske Kunst håndverkere, November-utstillingen BBK, Østlandsutstillingen, «Contemporary Nowegian Craft» in Istanbul, EgeArt, Izmir Tyrkia, Oslo Ceramics, Galleri Format, Vakre Bord, Bymuseet Frogner Hovedgård, Prosjektrom på Dikemark m.m.

Billetter får du her.

Tirsdag 29. oktober inviterer vi til arrangementet Håp i Amerika kl. 19.00 på låven på Portåsen. En rocka helaften om løgn og bedrag som den største trusselen mot frihet og demokrati 

I denne hysterisk morsomme, underholdende, men også lærerike kvelden, får du den unike kombinasjonen av film, konsert og ord. Det kreative musikergeniet Marius Lien leder Andersens band. Ord-magiker Hans Olav Thyvold utfordrer Andersen i spørsmålet om det virkelig er Håp i Amerika. Gutta snurrer film, spiller musikk og forklarer hvordan ting egentlig henger sammen.

—–

Filmskaper, låtskriver og artist Henning Andersen stormet Capitol Hill på fredfullt vis og spurte Bernie Sanders hvorfor sannhet er så viktig i et demokrati.

Løgn og bedrag smitter. Det amerikanske republikanske partiet har tatt av i en UFO og landet på en annen planet. Virkeligheten og sannheten betyr ingenting for dem lenger, kun hva som kommer ut av kjeften på den største løgneren av dem alle: Donald Trump.

Løgn og bedrag er ikke noe amerikanerne har monopol på. Norske politikere juger så det renner av dem, og det får ingen konsekvenser om du jukser i både master- og skatteoppgaven. Hvem vet? Kanskje vi får en norsk Donald Trump om noen år?

Hvis du har angst for Trump, så ro ned med Andersens og Thyvolds skråblikk på det amerikanske presidentvalget den 5. november. Nei, det blir ikke borgerkrig. Og nei, Trump kan ikke melde USA ut av NATO. Men det kan skje mye annet drit dersom demagogen Trump kommer til makten igjen.

Spennende og underholdende blir det: Henning Andersens Håp i Amerika.