Lauvlia

Jubileumsutstillingen Stemninger
Denne sesongen feiret vi først og fremst Lauvlias 25 årsjubileum som museum. Lauvlia åpnet som museum i 1995, men på grunn av pandemien ble feiringen utsatt til sesongen 2021. Utstillingen Stemninger ble stilt ut i Kittelsens eget atelier og viste Kittelsen som den store skildreren av stemningslandskap – i form av både natur- og mytiske skildringer. Kittelsen arbeidet ofte i sakte medium – som tegning og akvarell – noe som ga ham god tid til refleksjon under arbeidets utvikling. I et intervju med Aftenposten i 1904 uttalte Kittelsen at det gjerne var lyse naturskildringer som kom til ham under tiden i Sigdal. Verkene som ble stilt ut var Måneskinn fra 1905, Vintermorgen (”Dompap”) fra 1906, Gjøk i et tre mot Baaneberg fra 1905, Kjøttmeis i sne fra 1909, Nyttårsløyer fra 1903, Kisteguld fra 1904 og Aften – Gammel gubbe på vandring fra 1904. En stor takk til utlånerne!

Kunst og formidling
Sesongen 2021 ble Lauvlias formidlingsteam utvidet med fire nye medarbeidere. I tillegg til Maria, Karin, Anja og Haakon som har jobbet på Lauvlia i flere år, fikk vi Lotte, Runar, Helene og Meda med på laget. Denne sesongen fikk Lauvlia også ny Kunst- og formidlingsansvarlig. Kamilla Freyr er filosof og kunsthistoriker og jobber også som forsker og underviser ved Institutt for estetiske fag, OsloMet – storbyuniversitetet.

Lauvlias formidlere Maria Winther og Haakon Jamne foran jubileumsutstillingen Stemninger i forbindelse med at de ble intervjuet av Bygdeposten.

”Vi føler oss privilegert som får lov til å jobbe med formidling av historie og kunst på denne vakre plassen. Her blir vi til vi går igjen,” sa de i intervjuet. Maria har til og med tatovert noen av Kittelsens kjente tegninger.

Bildet er hentet fra artikkelen hos bygdeposten.no

Norge rundt med Nasjonalmuseet – Kunsten kommer hjem!
Sesongen avsluttet med et storstilt samarbeid mellom Nasjonalmuseet, Buskerud teater og Lauvlia. Søndag 3. oktober fikk besøkende til Lauvlia mulighet til å erfare Theodor Kittelsens verk Langt, langt borte så han noe lyse og glitre der det ble skapt. Dette var siste del av utstillingen Norge rundt med Nasjonalmuseet. Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo holdt åpningstalen, før formidlingsprogrammet gikk hver time. Seniorkurator for formidling Ellen Lerberg fra Nasjonalmuseet startet med å presenterte verket i atelieret, før skuespillerne Petter Winther og Herman Bernhoft fra Buskerud Teater tok oss med på en sanselig fortellerstund i peisestua. Dagen var gratis og åpen for alle. Blant tilbakemeldingene vi fikk fra de besøkende ble det skrevet at dette var en inspirerende og viktig måte å formidle kunst på, at det gjorde tilgangen til kunsten lettere og at det var kjempemessig at Nasjonalmuseets kunst kan nå flere enn bare Oslofolk. ”Kunst til folket!”, var også blant tilbakemeldingene.

En stor takk til Nasjonalmuseet for at de deler på skattene sine og til Buskerud Teater for å bevege oss med kunstformidling!

Langt, langt borte så han noe lyse og glitre er Kittelsens kanskje mest ikoniske verk. Maleriet ble ferdigstilt i 1900 og inngår som en del av serien Soria Moria Slot med tilsammen tolv oljemalerier. Det var nabogutten på Sole, Bernhard, som sto modell for Kittelsens Askeladd. Sesongen 2021 kunne dette maleriet også erfares på Blaafarveværket i utstilling Sommereventyr som viste verk fra Nasjonalmuseets samling av norsk gullalderkunst.

Nasjonalmuseets hjemmeside

Hva betyr Theodor Kittelsens kunst for deg? I Lauvlias egen julekalender svarer ulike Kittelsen-kjennere og inviterte gjester på dette spørsmålet – både små og store. Gjør ventetiden kortere ved åpne en ny luke på Lauvlias Facebook hver dag i desember, samtidig som du får mulighet til å bli bedre kjent med ulike sider av Kittelsens kunst. Følg med på vår Facebook side.

Bruk også adventstiden til å prøve ut Inga Kittelsens julekaker (oppskriftene er hentet fra Ingas egen kokebok).

BERLINERKRANS

SIRUPSKAKE

God jul fra Lauvlia
…når den tid kommer!

I Kittelsens fotspor
Området rundt Lauvlia der Kittelsen fant så mye inspirasjon er alltid tilgjengelig for besøkende. Hva med en piknik på tunet, en vandring på Barnas sti eller en tur på Gamleveien bak kunstnerhjemmet? Eller ta bena fatt og følg i familiens fotspor fra Lauvlia opp på Flya.

Barnas sti og Trollborgen
Barnas sti kan forestillingsevnen få fritt utløp ved hjelp av Tom Berres skulpturer som drar en inn i Kittelsens verden. Stien leder opp mot Lauvlias egen trollborg og amfi.

Gamleveien
Gamleveien bak kunstnerhjemmet er i dag en kultursti skiltet med Kittelsens motiver. Turen gir også et innblikk i forpleining av kulturlandskap.

Flya
På veien fra Lauvlia til Flya kan du videre oppdage kulturlandskapet og naturen som inspirerte Kittelsen til å bosette seg og arbeide i Sigdal.

I erindringsboken Tirilil Tove fra 1951 skriver eldstedatteren Ingrid:

Vi skal på flya – hurra – vi skal på flya! Å, vi fikk det så travel alle sammen. Mama smurte niste, og kaffekjelden skulle vi ha med. Hele ungeflokken surret omkring av bare glede. Alle skulle bære litt hver, selv om det var aldri så lite. Papa pakket malersakene sine, mens han sang for lille bror Trulten:

Trult, Trult treia, nå skal vi labbe over heia
Med stokker og stinger og alle gode greier


For Papa gikk jo bestandig med trollstokken, og da matte jo alle guttene ha hver sin stokk også. Og så ruslet vi avgårde hele flokkne oppover den lille stein mot “blåbærhøgsten”, over svaberg og knudrete trerøtter – først Mama med minstrebarnet Theodor bundet fast på ryggen, og kaffekjelen og en kurv i hver hand. Så Papa med staffeli og malersakene sine. Og vi ungene vrimlet rundt om og preket i munnen på hverandre.

Askeladden og trollet på Flya (1910) Th. Kittelsen